Categories
Foto Konkurranser

2 antatte i Doboj Salon 2013

doboj_2013_2_620
Har før skrevet at jeg testet ut og sende inn bilder til utenlandske fotokonkurranser, så ble til at jeg leverte til enda en, denne gang i Bosnia.

Denne er også som de andre godkjent som internasjonale konkurranser, som kan gi poeng som blir godkjent av Norsk Selskap For Fotografi (NSFF).
Dersom man over tid får mange poeng, så kan man oppnå ulike merker. Det er samme system som i NM i foto som NSFF arrangerer, det er Gull, sølv, bronse, og hederlig omtale, og så er det antatt/accepted. Antatt vil si at en viss prosentandel av bildene som kommer inn til juryen skal bli antatt, de bildene som blir antatt er litt bedre en de som ikke får noe. Antatt gir 1 poeng, mens gull feks gir mange flere poeng.

I denne Bosniske som heter Doboj Salon 2013, var det tre klasser, open, lifte og nature. Denne gangen ble faktisk 2 nye bilder jeg har startet og sende rundt antatt. Det ene er en mitt første forsøk på bilder av fugler, som jeg tok i sommer. Det andre er et lite prosjekt som jeg har arbeidet litt med, det viser livet fra man blir født til man dør. Dette gjorde jeg med fyrstikker, det var et skikkelig putlearbeid, men ble da litt stilig til slutt. Jorun Larsen i Kvinnherad Fotoklubb fikk også en antatt.
Legger ut de 2 bildene som ble antatt under. Legg gjerne igjen en kommentar under 🙂

Her er listen over de som fikk medalje og accepted: http://salon.fotodoboj.com/photodoboj/results.php

fyrstikker_620

bird_620

Categories
Tur

Tur til Borsdalen

På lørdag gikk jeg, Øistein, onkelungen til Øistein, Kjetil, og onkelungen til Kjetil en tur til Børsdalen.
Dette er en plass jeg aldri hadde vert før, og siden det var meldt fint vær så tok vi turen. Det er ikke så veldig bratt, da det er innover en dal, om en går over fjellet bakerst kan man gå over til Uskedalen.

Turen starter i Tveitadalen, og går slakt oppover til Børsdalsvatnet. Turen skal vel egentlig ta 1 time+.
Den minste onkel ungen var bare 5 og et halvt år, så vi brukte vel rundt to timer opp. Ble veldig imponert over han for han gikk stort sett hele tiden på vei opp, og klaget ikke det spor. Han fikk litt problemer når det ble litt myr og litt stein.

Selve hytta var veldig flott, det er samme interesselag som har bygget Olderbotn hytta, Vardhaugselet, og hytta ved Svartavatnet. Vi satt der oppe en stund, og kokte oss også kakao. Kan absolutt anbefale folk og ta en tur opp og se den flotte hytta. Det var veldig skarp sol, så ble ikke de beste bildene, men noen ble det alltid. Siden det ikke var så veldig stigning slet jeg med meg D800 og 24-70, men angret litt på slutten da det faktisk ble litt tungt, men men. Det er en del bilder av Kristian også, fordi han ga grei beskjed om at mamma har sagt du skal ta bilder av meg.
Så her kommer en del av bildene under, ikke alle som er like bra, men viser nå litt av alt.

Categories
kreft

VG skriver om Norsk kreftforskning

kreftforkning_620I dag har vg en artikkel om ny kreftforskning. Denne gangen er det faktisk en norsk oppdagelse, leser at de har testet den på noen få mennesker, og at den snart skal testes på flere i Europa. Det skal bli spennende og se om den blir vellykket for de som kan ha nytte av den. Veldig kjekt og lese at det forskes og at dette blir et klinisk studie. Som det også står i artikkelen så tar vel ofte slikt veldig lang tid fra laboratoriet til godkjenning, så blir spennende og se hva de finner ut under videre studier (om det virker like godt på mennesker som på rotter osv), ser ut som det snart kommer en tidlig rapport: “Forskerne er nå i ferd med å ferdigstille en rapport etter den første kliniske studien på «supermolekylet»”.
Uansett kjekt og lese om at det skjer utvikling mot å bekjempe denne dritt sykdommen!

Her er link til artikkelen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10144286

Categories
kreft

Meg og Sissel i VG

Vg.no hadde for ikke så lenge siden et innlegg om et nytt studie på Ipilimumbab som viste at 1 av 5 forsatt lever etter syv år på medisinen. Som jeg blogget om her: http://www.teigen.be/blogg/?p=6164.
I den forbindelse ville de også skrive en større sak i papir avisen sin, så jeg ble kontaktet av en hyggelig journalist som hadde blitt tipset av Sissel (Hun det også står om i artikkelen) om at jeg hadde hatt god effekt på behandlingen. Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig glad i og være i media, men samvittigheten min klarte ikke og si nei, siden dette fronter en god sak.

Som dere forhåpentligvis skjønner så stiller jeg ikke opp i media for min egen del, men for alle andre som er syke sin del. Da jeg feks var på TV2 Nyhetene var det for å forsøke og presse helsedirektoratet til å godkjenne behandlingen, slik at alle fikk samme mulighet til å se om de kunne få like god virkning som meg. Her kan dere se når jeg var på TV2: http://www.teigen.be/blogg/?p=638

I artikkelen i VG håper jeg at jeg fikk fram at det og ha kreft ikke alltid betyr død, men at det faktisk finnes håp, og en aldri må gi opp, selv om det mange ganger kan være veldig fristende og gi opp, når alt går i mot. Jo lenger vi holder ut, jo større sannsynlighet er det for at det kommer nye og bedre behandlinger. Det andre formålet med at jeg stilte opp i artikkelen var:  “Jeg håper at Helse Norge ser hvor viktig det er å satse på forskning, kliniske studier og utprøvende behandlinger. Jeg håper også at nye lovende behandlingsformer blir godkjent når de blir tilgjengelige, slik at vi får best mulige behandlinger for alle typer sykdommer. ”

Den hyggelige journalisten Mona Grivi Norman har gitt meg lov og legge ut artikkelen på vg pluss her på bloggen. Det skal også stå noe lunde det samme i vg papiravisa. Så oppfordrer alle til å kjøpe den, de fortjener pengene for å fronte en god sak. Vil til slutt oppfordre alle som ikke er det til å melde seg inn i Kreftforeningen.

Artikkelen til VG pluss ligger under her.

Får nytt håp

For en rekke norske pasienter har medisinen ipilimumab allerede betydd et lengre liv. 

En omfattende internasjonal studie viser at 1 av 5 fortsatt lever etter syv år på medisinen.

Av Shazia Sarwar, Mona Grivi Norman  14. oktober 2013

Regjeringen ga i våres 110 millioner til en norsk studie på den omstridte kreftmedisin.

Medisinen, som stimulerer immunforsvaret til å angripe kreftceller hos føflekkreft-pasienter, har vært gjenstand for stor debatt i Norge på grunn av prisen: 700 000 per behandling. Forventet levetid har vært ansett som lav.

Nå viser det lengste og største oppfølgingsstudiet av virkestoffet ipilimumab, at enkelte pasienter har overlevd i opptil ti år. Studien ble lagt frem av European Society for Medical Oncology (ESMO) på Europeisk kreftkongress i Amsterdam 28. september.

– Studien bekrefter at det var riktig å gi norske pasienter tilgang til ipilimumab, sier Oddbjørn Straume, overlege ved kreftavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.

Norge ligger på topp på europeisk statistikk over dødelighet som følge av føflekkreft.

Analyser av 4846 pasienter i ESMO-studien, viser en median overlevelse på 9,5 måneder, og at 21 prosent fortsatt levde etter tre år.

Hos de 1861 uhelbredelig syke pasientene som ble fulgt tettest, levde hele 17 prosent levde etter syv år – og gruppen som ble fulgt lengst var fortsatt i live 9,9 år etter at de først fikk medisinen.

– Det viktig å huske at de fleste faller fra, men noen er heldige. For disse er medisinen kjempeviktig, sier Straume.

Studien har blant annet analysert 12 tidligere studier, og tar for seg data fra nærmere 5000 pasienter.

Studien er ikke sponset av noen kommersielle aktører, men noen av de opprinnelige studiene er finansiert av produsentene.

– ESMO er en seriøs organisasjon, men det er ingen automatikk i at deres anbefalinger blir våre. Ny forskning er interessant, men vi utarbeider våre egne retningslinjer, sier Cecilie Daae, divisjonsdirektør Divisjon spesialisthelsetjenester ved Helsedirektoratet.

Professor og leder ved seksjon for klinisk kreftforskning ved Radiumhospitalet Steinar Aamdal, kaller behandlingen et paradigme-skifte.

– I 35 år har vi kun hatt én cellegift mot fremskreden føflekkreft. Den hadde effekt hos fem-ti prosent av pasientene med noe skrumping av svulsten, men den forlenget ikke levetiden. Den nye medisinen har snudd opp ned på behandlingen.

Legemiddelet gis til pasienter som har uhelbredelig føflekkreft med spredning.

«Det var prøve eller dø for meg, og jeg er veldig glad jeg prøvde»

Lars Martin Teigen (29) fikk beskjed om at han hadde kort tid igjen, men etter at han fikk prøve ipilimumab i oktober 2010, har kreften hans sluttet å vokse.

Lars Martin fra Husnes i Hordaland har vært kreftsyk siden han fikk påvist føflekkreft i 2009, og spredning i februar 2010.

Det neste halvåret var 29-åringen gjennom mange tøffe behandlinger, med operasjoner av lymfene, under arm, skulder og hals – og cellegift- og stråleterapi.

Likevel viste det seg at kreften hadde spredt seg til hjernen i juli 2010, og i oktober samme høst fikk Teigen beskjeden på sitt lokalsykehus:

– Legen sa jeg bare hadde uker igjen å leve. Det var ikke mer de kunne gjøre for meg.

Forlenger livet

Men Lars Martins lege på Haukeland, Oddbjørn Straume, ga ham tilbudet om å bli med i en utprøvende studie av medisinen ipilimumab.

Ifølge den ferske studien fra ESMO, har en av fem uhelbredelig syke pasienter så gode resultater av medisinen at de lever syv år etter. Lars Martin Teigen er en av pasientene som har fått svært vellykket respons på behandling i Norge.

– I februar 2011, etter endt behandling, fikk jeg beskjed om at behandlingen hadde hatt god effekt, noen av svulstene var gått tilbake, og resten viste ikke tegn til aktivitet, forteller Teigen.

Og siden den gang har kreften hans vært stabil.

Han sliter i dag mer med ettervirkninger av behandlinger og operasjoner, enn selve kreften.

Men han er glad for å ha god livskvalitet, blant annet får han noen fjellturer med venner og er en ivrig hobbyfotograf.

– Du visste ikke om medisinen ville ha effekt, hvordan var det å teste ut utprøvende behandling?

vg_englafjell_620PÅ TOPP: Lars Martin Teigen (29) på tur med venner, her på toppen av Englafjellet. Foto: ØISTEIN RØSSLAND

vg_fjellandsbø_620FOTOGRAF: Lars Martin Teigen (29) er en ivrig hobbyfotograf og har egen fotoblogg. Her på tur med Kvinnherad fotoklubb. Foto: FRODE MARTIN BLOKHUS

– Det var jo ingen alternativ. Det var prøve eller dø for meg, og jeg er veldig glad jeg prøvde.

Sprer budskapet

Teigen har ikke selv hatt behov for ny ipilimumab-behandling de siste årene, men har, blant annet i en reportasje på TV2, engasjert seg i kampen for at medisinen skal bli tilgjengelig for andre.

– Jeg er ikke så glad i Pr-en, men synes det er viktig at andre får samme mulighetene til håp.

Han synes det oppløftende at ESMO-studien viser at 1 av 5 får mange nye leveår.

– Jeg er fortsatt uhelbredelig syk, men jo lenger en lever, jo større blir håpet og sannsynlighet for at det at det kommer nye og bedre behandlinger og medisiner for alle slags typer kreft.

– Jeg håper at Helse Norge ser hvor viktig det er å satse på forskning, kliniske studier og utprøvende behandlinger. Jeg håper også at nye lovende behandlingsformer blir godkjent når de blir tilgjengelige, slik at vi får best mulige behandlinger for alle typer sykdommer.

«Nå må de vel ha god nok dokumentasjon»

Kreftsyke Sissel Enoksen (46) håper myndighetene nå vil godkjenne kreftmedisinen som stanset føflekk-kreften hennes i ett år.

Andøy-kvinnen har en sjelden form for føflekkreft bak øyet med spredning til lever og milt.

For to år siden fikk hun ipilimumab like før medisinene ble godkjent i Norge fordi hun hadde dårlig effekt av cellegift.

– I ett år bremset medisinen all vekst i min kreft, forteller Enoksen.

Vg_sissel_620HJEMME: Sissel Enoksen sier at hun i hverdagen føler seg ganske frisk og ønsker å være med på ny utprøvende behandling. Foto: PRIVAT

– Ipilimumab er en immunterapimedisin, og jeg er sikker på at denne har hjulpet meg til å holde meg «frisk» så lenge.

Fordi hun hadde hatt god effekt i første runde, fikk Enoksen også nye doser ipilimumab i fjor høst. Men i andre runde fikk hun ikke samme positive effekt.

– Veldig vanskelig situasjon

Siden kreften ikke stoppet opp eller gikk tilbake i andre omgang med behandlingen, var hun ikke aktuell for å prøve medisinen en tredje gang.

– Det hjalp ikke at medisinen hadde bremsende effekt på utviklingen av sykdommen min, det blir satt som krav at medisinen måtte ha så god effekt at kreften var stabil eller gikk tilbake for at jeg kunne få medisinen en tredje gang, forteller hun.

Nå har Sissel Enoksen ikke fått noen kreftbehandling siden oktober 2012.

– Dette er en veldig vanskelig situasjon å være i, spesielt når jeg vet at det finnes utprøvende medisiner som gis i studier i utlandet, og som viser svært lovende resultater for min type kreft.

Sissel Enoksen er glad for at ESMO-studien viste så gode resultater for ipilimumab-behandling.

Ny studie

– Dette og andre resultater er svært viktig for mange. Nå må vel norske helsemyndigheter ha god nok dokumentasjon til å gjøre medisinen offentlig tilgjengelig i Norge.

– Nå bruker de isteden masse penger på ytterligere forskning på en medisin som allerede er godt nok dokumentert og godkjent, og som andre land allerede har tatt i bruk i standard behandling.

I november skal det etter planen startes opp en studie på føflekkreft med spredning fra øye ved Radiumhospitalet, Enoksen skal trolig være med på denne dersom hun oppfyller kravene som settes til helsetilstand.

Føflekkreft i Norge

Føflekkreft (malignt melanom) er blant de kreftformer som øker og er den nest hyppigste kreftformen hos norske menn og kvinner i forholdsvis ung alder.

Ved utgangen av 2011 var det 19309 nordmenn som hadde, eller har hatt føflekkreft. 854 menn og 864 kvinner fikk diagnosen samme året.

Overlevelse etter 5 år er 77 prosent for menn og 89 prosent for kvinner.

Malignt melanom med spredning har en svært dårlig prognose – de fleste pasientene dør i løpet av noen år.

Kilde: Kreftregisteret, Cytostatikaboken

Categories
Foto Konkurranser

3 antatte i El Argentino 2013

Har før skrevet at jeg testet ut og sende inn bilder til utenlandske fotokonkurranser, så ble til at jeg leverte til enda en Argentinsk konkurranse.

Denne er også som de andre godkjent som internasjonale konkurranser, som kan gi poeng som blir godkjent av Norsk Selskap For Fotografi (NSFF).
Dersom man over tid får mange poeng, så kan man oppnå ulike merker. Det er samme system som i NM i foto som NSFF arrangerer, det er Gull, sølv, bronse, og hederlig omtale, og så er det antatt/accepted. Antatt vil si at en viss prosentandel av bildene som kommer inn til juryen skal bli antatt, de bildene som blir antatt er litt bedre en de som ikke får noe. Antatt gir 1 poeng, mens gull feks gir mange flere poeng.

I denne Argentinske som heter El Argentino 2013, var det tre klasser, farge, svart/hvitt og reise.
Bildene jeg fikk antatt på er stort sett de bildene jeg sender rundt, og som jeg er mest fornøyd med. Det er alltid kjekt og se ulike juryer sine tolkninger. Det ble tre antatte i denne konkurransen 🙂

Her er linken til vinnerbildene fra El Argentino 2013:http://www.nuevofca.com.ar/el-argentino/

Her er bildene som ble antatt:
London Eye_1440_620

P1100302 copy_620

Buick Roadmaster in golden hour_620

 

 

Categories
kreft

VG skriver om Ipilimumab

10aarkreft

Vg har i dag en sak om kreftbehandlingen (Ipilimumab, dette er den samme behandlingen som jeg fikk muligheten til og prøve under et klinisk studie høsten 2010. Høsten 2010 var jeg egentlig gitt opp, og fikk beskjed om  jeg kom til og dø, da de ikke hadde mer og tilby. Heldigvis kom dette studiet, akkurat på rett tid for mitt vedkommende, og jeg er vel kanskje en av de fem som har langtidsvirkning, da behandlingen har holdt kreften min i sjakk i 3 år nå. Det er gledelige nyheter og lese at 1 av 5 kan få så lang virkning, som rapporten vg skriver om sier.  Jeg har tidligere bare lest om en dame som var i norske medier som hadde levd 7 år, så at rapportene viser at folk kan leve lenge er skikkelig kjekk lesing. Jeg tenker også at jo lenger en holder seg i livet, jo mer forskning og utvikling vil det bli. Så om en lever  feks 5 år ekstra, kan det hende de har funnet en helbredende behandling som virker på 5 av 5. Det er i ale fall lov og håpe, og leser en litt her:http://www.reuters.com/article/2013/09/27/cancer-melanoma-immunotherapy-idUSL5N0HN2IH20130927 ser en at mange firma jobber med ulike behandlinger som kan bedre utsiktene til folk med uhelbredelig føflekk kreft.

Her er linken til vg artikkelen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10135811

Categories
Foto Foto Tips Tur

Vann og ND8 filter

Var en tur med søskenbarna mine til Bondhusvatnet i går, hadde med meg kamera og tok en del bilder ved selve vannet, men solen var rett over breen og mot kamera, så ingen av bildene ble slik jeg ville de skulle bli. Det var rett og slett feil tidspunkt og feil lys.

Når vi gikk ned igjen var det mye fint rennende vatn og grønne steiner i elven, så tenkte jeg måtte teste et ND8 filter jeg har lånt. Var litt flat lys her også, men dere ser i alle fall effekten. Det et ND8 filter gjør er at den lager alt 8 stopp mørkere, slik at en kan bruke lenger lukkertid uten at bildet blir utbrent.
De fleste av disse bildene er tatt med 1 sekund lukkertid, hadde en tatt med 1 sekund lukker tid, og uten filter hadde bildet mest sannsynlig blitt veldig utbrent.
Jeg brukte Nikon D800 på stativ, med Nikon 24-70mm og ND8 filteret. Legger ut et par av bildene under.

Categories
Bil Foto

Bilder av naboen sin Audi

Kompisen min har nok en Audi som hadde fått de fleste til å snudd seg to ganger om de hadde møtt den på vei til butikken. Slapp av han bruker den ikke til butikken, men på Gatebil. Jeg var på jakt etter noen bilder og sende inn til VW-Audi Club Norwegen sin årlige klubb kalender, og siden både jeg og han er medlem i klubben tenkte jeg at vi måtte få tatt noen bilder og se om de ville ta den med i kalenderen. Skal vel ærlig innrømme at det ikke bare var kalenderen som lokket meg til å ta bilder av bilen, for jeg syntes selv den er grise råå, og jeg hadde nok hatt lyst og ta bilder av den uansett. Han har en liten skogsvei bak huset vi skal forsøke og ta noen bilder også, men det har vi ikke rukket på enda.

Tok en del bilder av den sist fredag da været var noe lunde, ble litt mer overskyet en vi hadde håpet på, og så kom den en del sterkt skinn på skjermene på bilen som er noe breiere en på en vanlig bil. Så når jeg stilte bilen der jeg ofte syntes det blir bra, ble det for mye skinn på skjermene, kunne kanskje forsøkt med polariseringsfilter når jeg tenker meg om i etteritd, men det ble da noen brukende uansett. Dere ser sikkert hvor mye bedre lyset var lenger inne på kaien når en tok bilde den veien, kontra lyset ut mot fjellene bak. Lyset forsvinner ganske så fort nå på høsten i forhold til midt på sommeren, så det ble omtrent helt mørkt før vi ble ferdige. Siden det ble helt mørtk testet vi et par tullebilder med at jeg satte fulle lys på en annen bil og siktet mot fronten på bilen hans, så brukte vi en SB900 blitz, som kompisen min holdt mot siden på bilen, som kamera igjen trigget. Det ble ikke så aller verst. Jeg tror nok jeg kommer til å leke litt mer med lys og biler i fremtiden. Har faktisk 2 sb 900 og stativ til de, så kan jo være artig og eksperimentere litt. De aller fleste bildene er tatt med Nikon D800 og Nikon 70 – 200 objektiv. Det er et par som feks nattbilde som er tatt med Nikon D90 med Tokina 12 – 24mm objektiv.
Legger ut bildene under, legg gjerne igjen en kommentar.

Categories
Foto Foto Tips

Haust lek med Nikon 105 mm vr f2.8

I dag hadde jeg tenkt jeg skulle ta bilder av en gammel båt jeg har som var alt for velten til at den kunne bli brukt til noe, så den har fått merke tidens tann. Jeg trodde kanskje ikke den var så til de grader gått i oppløsning, så planen min falt litt i grus, fant heller ikke noe tøff vinkel og ta bilde av den, uten at jeg fikk bakgrunnen bak for lys(så må nok ned igjen når lyset er annerledes). Tok en del bilder av den, men ingen jeg egentlig syntes ble så bra. Når jeg tok bilder av selve båten brukte jeg Nikon 24-70mm, så la jeg merke til at båten hadde litt flott treverk, og det var noen høstbladet, så tenkte at siden jeg hadde lånt et makro objektiv av noen venner kunne jeg teste det litt. Det var første gangen jeg har testet et makro objektiv, så var litt artig og prøve seg litt. Brukte stor sett stativ og gikk litt rundt i området nede med vannet og så etter ting og teste på. Er nok ikke alle bildene som ble like velykket, men var nå artig og teste litt 🙂

Categories
Konkurranser Uncategorized

4 antatt og 1 antatt i to utenlandske fotokonkurranser

 

antatt_2antatt_del2

For ikke så lenge siden så sendte jeg inn bilder til to fotokonkurranser som er godkjent som internasjonale konkurranser, som kan gi poeng som blir godkjent av  Norsk Selskap For Fotografi (NSFF).
Dersom man over tid får mange poeng, så kan man oppnå ulike merker. Det er samme system som i NM i foto som NSFF arrangerer, det er Gull, sølv, bronse, og hederlig omtale, og så er det antatt/accepted. Antatt vil si at en viss prosentandel av bildene som kommer inn til juryen skal bli antatt, de bildene som blir antatt er litt bedre en de som ikke får noe. Antatt gir 1 poeng, mens gull feks gir mange flere poeng.
Det er første gang jeg har deltatt i slike konkurranser og det er litt artig og se hvordan ulike juryer dømmer bildene en sender inn.

Denne gangen sendte jeg inn til en konkurranse i Argentina, og en i Makedonia.
Den i Makedonia heter: 8th International exhibition of art photography PHOTO SALON KUMANOVO 2013
Den i Argentina heter: 1st International Salon of Photography

Legger inn bildene som ble antatt under her:

Her er det ene bildet som ble antatt i Argentina det ble også antatt i Makedonia:

London Eye_1440_620

Her er bildene fra Makedonia som ble antatt:
Buick Roadmaster in golden hour_620

P1100302 copy_620

Seigmenn_1920 copy_620